Tilbage til Forside


Kantate

Kirkeår

Søndagens kantate

Sigmund Hjorthaug

Siden er på norsk

Kirkeårets kantaterBachs kantater

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

 

Kantate nr 54, «Wiederstehe doch der Sünde»  (Stå imot synden)

3. søndag i faste

Tekst: Luk 11,14-28 Jesu makt over de onde ånder

 

I Leipzig skulle det ikke synges kantater på fastesøndagene på Bachs tid. Det finnes en kantate fra fastetiden fra den tid Bach virket i Weimar. Det er denne kantate.

Kantaten har tilknytning til søndagens evangelium, som handler om Jesu makt over de onde ånder. Teksten i kantaten formaner og tilskynder oss til å stå imot synden og djevelen, han som er syndens og løgnens rette far.

1.Pet 5,8-9a «Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke.  Stå ham imot, faste i troen!»

Ja, det er kun ved troen på Jesus, som har overvunnet djevelens og hans makt, at vi kan stå den onde imot!

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV54-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=d1bBpIdyV0c

 

 

Flere kommentarer

Kantaten har tre satser og synges av en altsolist (kontratenor).

 

1.Arie: Wiederstehe doch der Sünde  (Stå imot synden)
Merk de dissonerende akkorder som kommer like fra starten av sammen med en hamrende bevegelse i musikken. Dette kan være uttrykk for syndens gift.

Med den buktende bevegelse i musikken, kan Bach ha tenkt på djevelen (slangen), som innsmigrer seg med sine fristelser.

«Kristne, stå imot det onde,
ellers rammer deg dens gift.
Aldri la deg Satan blende,
den Guds ære her vil skjende,
blir forbannet, her og hist.»

 

2. Resitativ: Die Art verruchter Sünden  (Synden kan nok være forlokkende)

Legg merke til Bachs musikalske illustrasjon til det «skarpe sverd», i «For synd er lik det skarpe sverd», hvor han bruker en hurtige oppadgående bevegelse i cellostemmen.

«Skjønt syndens onde vesen nok er
for synet underbart,
så lytt til hva som skjer:
Man høster kun besvær,
og ubehaget følger.
Det ytre er som gull,
dets glimmer kun bedrar,
dets sanne vesen er som skygge,
ja, kalket hvit som grav,
lik frukt med bitterhet befengt,
og den som vil på den slags bygge,
vil finne himmelriket stengt.
For synd er lik det skarpe sverd
som gjennomborer på sin ferd.»

 

3. Arie: Wer Sünde tut  (En syndens trell er styrt av Satan) 

Arien er formet som en fuge, med en intensiv nedadgående kromatisk bevegelse i melodien.

Sangstemmen tar også del i fugetemaet, noe som ikke er så vanlig!

«En syndens trell er styrt av Satan,
for han er syndens rette far.
Om man fra Satans onde snare
den rette andakt vil bevare,
er trellen fri og seieren klar.»

 

Med ønske om en god søndag!

Sigmund Hjorthaug

 

PS

Solist i denne innspillingen er Andreas Scholl, en av verdens beste kontratenorer, hvis ikke den beste! Jeg kjenner ingen som på en så fantastisk måte kan formidle en tekst og som «samhandler» så suverent med orkesteret. Han må være alle dirigenters og orkestres lykkefunn! Han formidler sangen ukunstlet og med en stemme som berører en dypt. Hør ham f.eks i «Es ist vollbracht» (Det er fullbrakt) fra Johannespasjonen, eller «Erbarme dich, mein Gott» (Forbarm deg, min Gud) fra Matteuspasjonen.

Kjære kantatelytter

Her er søndagens kantate!

1. s i faste hører vi en av Bachs «botskantater»

Kantate nr 131: Aus der Tiefe rufe ich, Herr, zu dir! (Fra dypet roper jeg til deg, Herre!)

Kantate for en botsgudstjeneste

Tekst: Salme 130  Fra dypet roper jeg til deg, Herre

Fastetiden og kantater

På Bachs tid var fastetiden i Leipzig en «stille tid», hvor det ikke skulle synges kantater i gudstjenesten. Unntak var Jomfru Marias Bebudelsesdag og Palmesøndag. Langfredag ble det sunget en «Pasjon», basert på Jesu lidelseshistorie. Det finnes derfor ingen kantater på søndagene i faste fra de årene Bach var organist og kantor i Leipzig. Han virket der fra 1723 til sin død i 1750.

Fra den tid Bach var organist i Weimar (1708–1717) finnes der imidlertid en kantate for 3.s i faste. Det er kantate nr 54, «Wiederstehe doch der Sünde» (Stå imot synden). Den vil vi høre når vi kommer til den søndagen.

Fastetiden er en botstid. Det kan derfor passe godt å høre en av Bachs kantater for en botsgudstjeneste i denne tiden. Det finnes to kantater som Bach skrev i forbindelse med botsgudstjenester. En av dem er kantate nr 131, «Aus der Tiefen rufe ich, Herr, zu dir» (Fra dypet roper jeg til deg, Herre!). Denne ble laget i forbindelse med en botsgudstjeneste som ble holdt i Mühlhausen like etter at en brann hadde herjet byen i 1707. Bach var organist der 1707-1708.

I tillegg til Salme 130 anvendes to vers fra « Herr Jesu Christ, du höchstes Gut» ( O Jesus Krist, min dyre skatt),   en salme av prest og salmedikter,  Bartholomäus Ringwaldt (1530-1599). Ringwaldt skrev muligens også koralmelodien. Denne salme anvender Bach så og si i sin helhet i en koralkantate for 11. s e trinitatis (12. s i treenighetstiden) med samme tittel som salmen.

 

 Tekst
https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV131-Nor1.htm

 

 

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=Remii3b2moI

 

 

Flere kommentarer

Dette er et ungdomsverk av Bach. Han var kun 22 år da han skrev denne kantaten, men viser allerede her sitt mesterskap som komponist.

 

1. Sinfonia + kor: Aus der Tiefe   (Fra det dype)

Etter et kort instrumentalforspill, Sinfonia, synger koret de to første vers av Salme 130.

Koret synger det første vers stille og alvorsfylt, der stemmene imiterer hverandre:

 

«Fra det dype roper jeg, Gud, til deg.»

 

I andre vers skifter musikken karakter, blir mer ivrig og det synges hurtigere:

«O Herre, hør min stemme.
Vend øret ditt til meg
og lytt til mine mange bønner!»

 

2. Bass solo + koral: So du willst, Herr   (Hvis du vil, Gud)

Umiddelbart synger en bassolist tredje og fjerde vers av Salme 130 og koret synger et vers fra  Ringwaldts salme.
Bach viser allerede her, i dette tidlige verk, sitt mesterskap i å kombinere bibeltekst med teksten fra en luthersk salme, og samtidig lage musikk til bibelteksten som matcher perfekt med koralmelodien.

Når det hele går så langsomt, kan lytteren ta inn både bibeltekst og salmetekst samtidig. Teksten i den lutherske salme utvider og supplerer bibelteksten, som f.eks når bibelteksten lyder: « Hos deg er der tilgivelse», så synges det i salmen: « Du har jo sonet den (synden) for meg på korsets tre med smerte».

 

Bass:

«Hvis du vil, Herre, synden tilregne,
hvem kan bestå?
men hos deg er tilgivelse
så vi skal frykte deg.»

 

Kor:

«Fra syndens nød forbarme deg,
ta byrden fra mitt hjerte,
du har jo sonet den for meg
på korsets tre med smerte,
for at jeg ei med pine må
for mine synders skyld forgå,
i evighet fortvile.»

 

 

3. Kor: Ich harre des Herrn   (Jeg venter på Herren)

Koret synger vers fem i Salme 130.

«Jeg venter på Herren,
ja, min sjel venter,
og jeg håper på hans ord.»

 

4. Tenor solo + koral: Meine Seele wartet ( Min sjel venter) 

Tenoren synger om og om igjen det sjette vers i Salme 130.

Koret synger samtidig et nytt vers av Ringwaldts salme. Dette salmevers gir uttrykk for smerten over å være en ussel synder, som slett ikke fortjener Guds hjelp, men ønsker å bli renset for sine synder i Kristi blod. På denne måte gir Bach uttrykk for hvordan vi klynger oss til Guds ord og løfte, og bier på Herren, samtidig som vi er oss bevisste at vi er syndere som trenger Guds tilgivelse.

 

 

Tenor:

«Min sjel venter på Herren,
mer enn vektere på morgen.»

 

  Kor:

«Og som jeg da, min Herre kjær,
med smerte for deg klager,
at jeg en ussel synder er
samvittigheten nager;
så vil jeg gjerne ved ditt blod
bli vasket ren og gjøre bot
som David og Manasse.»

 

 

5. Kor: Israel, hoffe auf den Herrn   (Israel, vent på Herren)

Koret avslutter kantaten med det siste vers i Salme 130.


«Israel, vent på Herren,
for hos Herren er der miskunn,
og full forløsning er hos ham.
Han skal forløse Israel
fra alle dets synder.»

 

Med ønske om en god søndag og fastetid!

 

Mvh Sigmund Hjorthaug