Tilbage til Forside


Kantate

Kirkeår

Søndagens kantate

Sigmund Hjorthaug

Siden er på norsk

Læs og hør Bachs kantater for hele kirkeaaret (PDF)

Kantate nr 155, Mein Gott, wie lang  (Min Gud hvor lenge)

2.s e Kristi åpenbaring ( 3. s i Åpenbaringstiden)

Tekst: Johs 2, 1-11 Bryllupet i Kana

 

Bi på Herren

«Å bie», har en sagt, det er «å vente lenge, og tilsynelatende forgjeves». Men det er ikke forgjeves! Vær ved godt mot! Herren hjelper i sin tid, og hans tid er den rette tid.

Vi kan fristes til å gi opp, når vi føler at himmelen er lukket og Gud er taus. Ja, vi kan tenke at Gud slett ikke vil ha noe med oss å gjøre. Han hjelper meg jo ikke!

Her skal vi lære av Maria i dagens evangelietekst. Hun var blitt  hårdt avvist av Jesus. Likevel sier hun til tjenerne: « Det han sier til dere, skal dere gjøre». For hun var sikker på at Jesus ville hjelpe, i sin tid, i den rette tid.

«Vær stille for Herren og vent på ham! Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn»,  Salme 37, v7 og v5.

I søndagens kantate er fortvilelsen til ta og føle på i Bachs musikk, når han beskriver smerte og sorg over at Gud har skjult seg. Det synges: «Min Gud, hvor lenge, lenge?»

Men det synges deretter oppmuntrende i duetten mellom tenor og sopran:«Du må tro, du må håpe. Jesus vet den rette tid.» 

 

Tekst
http://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV155-Nor1.htm

Musikk
https://www.youtube.com/watch?v=5uKjvD6FZNo

 

Flere kommentarer

 

1. Resitativ sopran: Mein Gott, wie lang?  ( Min Gud, hvor lenge)

Sopranen uttrykker i sitt resitativ smerten over at Jesus synes ikke å ville hjelpe oss.

Jfr Salme 13: «Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid?»

Når det synges at «gledens vin er slutt», kan vi tenke på vinen som tok slutt ved bryllupsfesten i Kana.


«Min Gud, hvor lenge, lenge?
Jeg jamrer uavbrutt
og ser slett ingen slutt
på smerten og på sorgen.
Ditt gode nådeblikk
bak mørke skyer er nå helt forborgen,
din kjære hånd har dratt
seg ganske vekk!
Din trøst jeg kunne trenge!
Jeg, stakkar, møter det som
daglig krenker,
mitt tåremål til fulle du meg skjenker,
og gledens vin er slutt,
mitt tillitsforhold er nå brutt.»

 

    

2. Duett alt, tenor: Du musst glauben  (Du må tro det, du må håpe)

Til den anfektede sjel som klager sin nød over at Herren ikke ser ut til å ville hjelpe, synger nå alt og tenor i denne duetten, omsorgsfullt, inntrengende og oppmuntrende, igjen og igjen: «Du må tro, du må håpe!» (Du musst glauben, du musst hoffen!)

Det synges også: «Jesus rette tiden finner». Jesus sa jo til Maria: «Min tid er ennå ikke kommet!»

Duetten er en riktig «ørehenger». Den er en av mine favorittsanger fra Bachs kantater. Har du hørt den noen ganger, kan du ikke la være å nynne med på teksten «Du musst glauben, du musst hoffen!»

En fagott ledsager duetten med sin sprudlende, oppmuntrende melodi!


«Du må tro det, du må håpe,
overgi deg til din Gud!
Jesus rette tiden finner,
bringer hjelp og gledes bud.
Når den mørke tid forsvinner,
står hans hjerte for deg åpent.»

 

 

3. Resitativ bass: So sei, o Seele  (Så vær, min sjel)

Dette resitativet er en minipreken om Guds godhet og trøst i prøvelsens tider.

Det refereres tydelig til Klagesangene 3,33:«For det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn». Det synges«Men ikke tenk at han av hjertet vil bedrøve.» At vinen tok slutt i bryllupet i Kana, ble en prøvelse, ikke bare for det unge brudepar. Det ble også en prøvelse for Maria, når hun søkte hjelp hos Jesus, men tilsynelatende ble avvist. Jesus sa: «Min tid er ennå ikke kommet». Bassen synger rolig og trøstende: «Så la ham da, min sjel, i allting råde!»


«Så vær, min sjel, tilfreds og stille!
Om det for dine øyne enn
kan synes som din venn
fra deg har villet skille,
når han en kort stund deg forlot!
Sjel, tro, fatt mot!
Det blir en liten stund
til han for bitre dager
gir trøst og gledesgrunn
og honning søt for malurt til deg lager!
Men ikke tenk
at han av hjertet vil bedrøve,
han vil ved lidelse din troskap prøve.
Ditt hjerte som i trengslens
mørke stunder lider,
gir han sin nådes lysskinn
desto klarere omsider.
Han har for deg til sist, til sist
i vente evig trøst og nåde;
så la ham da, min sjel, i allting råde!»

 

4. Arie sopran: Wirf, mein Herze (Kast, mitt hjerte)

En gledefylt, sprudlende, arie med nærmest «hoppende» rytmer hvor det synges:

«Kast, mitt hjerte, kast deg kun
i den Høyes faderarmer,
han er den som seg forbarmer.
Legg din sorg i denne stund
og hva ellers er din byrde
på din Gud, den gode hyrde»

 

 

5. Koral: Ob sich’s anliess  (Og syns det)

Kantaten avsluttes som sedvanlig med en enkel korsats.

Dette er et vers fra salmen «Es ist das Heil uns kommen her » (Guds Sønn er kommet til oss ned) av  Paul Speratus (1489-1551).

«Og syns det som han ikke vil,
la det deg ikke skremme,
han lager deg det beste til,
men har det i sitt gjemme. 
Hans ord gir sikkerhet til deg.»

 

God søndag!

Mvh Sigmund Hjorthaug

 

 

Ekstra

 

Kantate nr 3

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV3-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=prAcMjvuQQM&t=118s

 

 

Kantate nr 13

 

Tekst

https://www.bach-cantatas.com/Texts/BWV13-Nor1.htm

 

Musikk

https://www.youtube.com/watch?v=emQuTSKhdU0